Les utredningen i sin helhet her: NOU 2023: 5

– Vi har oversett den store forskjellen

I Norge står prinsippet om likeverdige helsetjenester sentralt. For å nå målet om likeverdige helsetjenester, må vi anerkjenne kjønns betydning for helse, påpekes det i rapporten. NOU-en har fått tittelen Den store forskjellen, og et samlet utvalg stiller seg bak utredningen.

– Vi vet at kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv, og de rammes ulikt av sykdom. Dette perspektivet mener utvalget må ligge til grunn for å sikre gode helsetjenester for alle, uavhengig av kjønn. Når vi overser den store forskjellen, lykkes vi ikke med å sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet for alle, forteller Meyer.

Helse- og omsorgssektorens manglende forståelse av kjønn står i kontrast til regjeringens uttalte satsing på kvinnehelse. I dag fremstår satsingen på kvinnehelse som politisk retorikk som ikke gjenspeiles i helsepolitiske prioriteringer og tildelte ressurser.

– Det er et tankekors at mange av funnene og anbefalingene fra forrige NOU om kvinners helse fra 1999 er minst like aktuelle i dag. Lite har blitt gjort for å følge opp de tiltakene som ble foreslått sist gang. Det kan ikke være slik at kvinners helse utredes hvert 20. år, og så legges rapportene i en skuff. Kvinnehelse kan ikke kvitteres ut med småpenger til forskning, dette handler faktisk om grunnleggende pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, sier Meyer.

Behov for et statusløft for kvinners helse

Utvalget trekker i utredningen fram fire utfordringer som må løses; kvinnehelse har lav status, mangelfull samordning gir dårligere tjenester, kunnskapsbroen svikter og kvinners stemmer får for lite gjennomslag.

– Forskning viser at enkelte sykdommer som rammer kvinner i særlig grad har lav prestisje blant helsepersonell, sier Meyer.

– Utvalget mener også at statusvurderinger gjenspeiles i hvordan enkelte av tjenestene er finansiert, der det rett og slett mangler økonomiske insentiver for å prioritere kvinnehelse. Utvalget mener finansieringsordningene i både spesialist- og kommunehelsetjenesten må gjennomgås, med mål om å tette disse hullene.

Utredningen peker også på hvordan kvinnehelsens lave status historisk gjør at det er et etterslep i kunnskapsproduksjonen om kvinnehelse og kjønns betydning for helse. Utvalget foreslår flere tiltak som dreier seg om et forskningsløft, blant annet å øke finanseringen til forskning på kvinnehelse, innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning og å etablere flere forskningssentre.

Vi må plassere ansvaret for kvinnehelse

I dag er det ingen fagorganer som har særskilt og overordnet ansvar for arbeidet med kvinners helse og kjønns betydning for helse. Utvalget peker også på hvordan samordning på tjenestenivå får konsekvenser for kvinners helse.

– Mange kvinner lever med plager og lidelser som krever tverrfaglig oppfølging og behandling, da må tjenestene samarbeide. Da må fastleger, spesialister, jordmødre, psykologer og fysioterapeuter, men også andre faggrupper, snakke sammen, påpeker Meyer.

«Kunnskapsbroen» svikter

Utredningen viser hvordan vi vet mer om kvinners helse i dag enn for 20 år siden.  Likevel er det mye av kunnskapen som later til å ikke nå ut i tjenestene. Selv om vi vet at hjerteinfarkt hos kvinner kan ha andre årsaker enn menn, gis ofte samme standardbehandling.

Et nyere eksempel er symptomer på hjerneslag hos kvinner og menn, hvor kvinner ofte kan vise andre mindre kjente symptomer. Dersom ikke denne kunnskapen er kjent blant helsepersonell ute i tjenestene risikerer kvinner å ikke få behandling, eller å få feil behandling.

Utvalget foreslår derfor blant annet tiltak som er rettet mot at kjønn og kvinnehelse må bli en del av læringsutbyttet i helse- og sosialfagutdanningene.

Kvinnestemmer er del av kunnskapsgrunnlaget

Utvalget har hentet inn et bredt kunnskapsgrunnlag gjennom innspill fra forskere og fagpersoner innen ulike miljøer. Utvalget har også vært opptatt av at kvinners egne stemmer skulle være en del av kunnskapsgrunnlaget. Mange kvinner opplever at de ikke blir sett, hørt eller tatt på alvor i møte med helse- og omsorgstjenestene.

– Problemet i dag er ikke at kvinner ikke bruker sin stemme, problemet er at deres stemmer ikke gis gjennomslag eller får innflytelse over utforming av politikk og tjenester, sier Meyer. Det ville vi gjøre noe med. Utvalget foreslår derfor flere tiltak som er rettet mot å styrke kvinners brukermedvirkning og innflytelse.

En kvinnehelsemilliard

Utvalget foreslår at det settes av 1 milliard kroner til å løfte kvinners helse og kjønns betydning for helse. Utvalget mener tiltakene samlet kan bidra til å forebygge flere kvinnetypiske lidelser som kan innebære store samfunnsøkonomiske gevinster. Til sammenlikning koster muskel- og skjelettsykdom samfunnet 255 milliarder kroner årlig.

Flere av tiltakene utvalget foreslår er rettet mot å endre strukturene og prioriteringene innenfor dagens helse- og omsorgssektor. Utvalget mener at kvinnehelse er et felles ansvar for alle som jobber i og i tilknytning til sektoren. Kvinnehelse må gå fra å være et særhensyn, til å bli en integrert del av tjenesteleveransen og kunnskapsproduksjonen. Samtidig mener utvalget det er behov for noen kraftfulle og strategiske tiltak for å sikre et løft for kvinners helse.

– Vi foreslår derfor tiltak i ulike livsløp, men også tiltak rettet mot kvinner i sårbare livssituasjoner eller med andre helsevilkår.

Blant utvalgets tiltak er å gjøre prevensjon gratis for alle under 25 år, styrke tilbudet til barn og unge med spiseforstyrrelser, sikre effektive tiltak mot seksuell trakassering i skolen, sikre trygg og god svangerskaps-, fødsels- og barseloppfølging uavhengig av bosted, styrke tilbudet om flerkulturell doula for gravide, prioritere forebyggende behandling av beinskjørhet, opprette et forskningsprogram for eldre kvinners helse, og sikre geriatrisk kompetanse i helse- og omsorgstjenesten.

Det er utvalgets samlede vurdering at det å ta alle kvinners helse på alvor, er å gi kjønn større plass i forståelsen av kvinners helse gjennom livet.

Pressekontakt:

Marie Hulthin 994 02 091

Maria Egeland Thorsnes 413 33 934